Reiseblogg

Det tar bestandig dobbelt så lang tid som ellers å forlate båten etter en slik tur. En blir stående å se, mens tankene streifer innom den ene fine opplevelsen etter den andre. Havner, mennesker og natur. Etter en fin helg sammen i hjemlige trakter, måtte turen ta slutt denne gangen også. Det er godt å reise ut, men det er godt og komme hjem også. Men det er godt å leve på minner fra gode opplevelser i lang tid etter en har kommet hjem. Det har vært veldig fint med alle de fine hilsenene vi har fått underveis i fra dere som har fulgt med på siden vår, tusen takk alle sammen! Føler at turen har vært veldig bra. Skulle bestandig ønske at en hadde bedre tid, fordi det er så mange flotte steder å besøke. Det er langt tur/retur Tromsø, kansje i lengste laget på en sesong, men de fleste seilerne jeg traff gjorde det på samme måte. En må selv finne ut av hva som passer for en. Båt og mannskap har fungert veldig bra. Vil spesielt berømme Astrid for sitt gode humør og positive holdning uansett høy sjø eller lange etapper på veien hjemover. Ikke så mange 7 åringer som har seilt nesten hele kysten to ganger! Som Odd Børresen sier "noen ganger er det ålright" så vil jeg for denne turen si heller "mange ganger var det ålright"

Finn

Først kom det en, så to. Til slutt var det 16 ivrige gjeiter rund Astrid og søppelposen hun rodde i land for å kaste. Hun kom verken den ene eller den andre veien!. Vi hadde gått i fra Mandal dagen før og lå nå på Malø utenfor Grimstad. Vi kom litt seint etter å ha vært strandløver i Mandal. Det var om morgenen det hendte, men Astrid behold roen å greide komme seg bort i jolla og vekk fra geitene. De var jo mest intressert i søppla, men den ble berget også! Tenkte jeg måtte svømme inn å hjelpe, men det gikk bra. Astrid hadde ikke så lyst til å bli bedre kjent med geitene så vi dro videre opp til Risør. Der var det "stappa" full havn som vanlig på denne tiden med trebåtfestival rund hjørnet. Vi la oss heller på svai i "pjolter bay". Der ble det en ro tur til kiosken etter is og flott sonedgang. Dagen etter (1 august) dro vi opp til Kragerø, det blir liksom "sjarmør etappen" å gå opp sørlandet nå som turen nærmer seg slutten. Litt vemodig, men også godt å se kjente trakter igjen. Randi/mamma kommer nedover til oss på fredag. Det er meldt fint væ,r så vi gleder oss til helga. Loggen har forresten runda totusen femhundre nautiske mil 

Astrid ankom Florø tirsdag med bestemor og bestefar, som kjørte henne helt fra Volda. Da var vi klar for avgang sørover. Været hadde vært begredelig siste dagene med sterk kuling og regn. Tirsdag klarnet det opp og ble fint, tross en del vind. Vi hadde en "peptalk" før vi dro og ble enige om å ta noen gode steg sørover! Og det ble det. Seiling, motor og motorseiling  måtte til. Motvind mevind og ingen vind. Vi ble enige om å ta en tur innom Bergen for å opp på Fløyen en tur. Da vi kom inn i en kaotisk feriefylt havn med 8-10 båter utenpå hverandre, snudde vi og gikk ut igjen. Vi havnet nord på Bømlo i en fin uthavn isteden. Deretter en knallseilas ned til Tananger (Stavanger). Jæren og Lista ble forsert, og til slutt Lindesnes før vi fortøyde i Mandal. Hadde en stopp i Egersund også. Litt slitne, men fornøyde da vi sto inn elvemunningen og inn til Mandal hvor vi nå skal være et par dager på stranden i fint vær :-) 

Vi tenkte å bli i Rørvik et par dager, men havnen var overfylt og lite fristende å gå inn i, så vi la oss for anker i en fin vik øst for havnen. Været den nærmeste tiden så ikke bra ut i disse områdene så vi tok en avgjørelse om å gå ned mot Sunnmøre for å få litt tid med Randis familie før hennes ferie var over. Det ble en fin stopp på Storfosna, en øy som ligger mellom Hitra og Ørlandet. Her har blandt annet Kong Sverre bodd på Storfosen gods som kan vise til drift helt tilbake til år 600!!

Atmosferen der ute var slik vi liker så godt, og bare øyer kan ha. Det ble sykkelturer i øst og vest, og stopp på den lokale landhandelen for å spise is. Astrid likte disse pausene best :-)

Trondheimsleia stod for tur og kursen ble l ssatt for Kristiansund. Jeg hadde tenkt å overraske Astrid med å gå hele veien ned til Ørsta og søskenbarna der, den natten. Hustadvika var grei å ha med å gjøre, så da jeg vekket Astrid på vei inn Ørstafjorden etter 157 nautiske mil var hun slett ikke sein om å komme seg opp. Bestemor og Bestefar hadde fått hint om vår ankomst, og sto på moloen og vinket når vi kom. Veldig trivelig gjensyn. Her blir vi bestandig godt motatt med god mat, omsorg og kjempetrivelige sammenkomster. Jeg kikket stadig på værvarslene for Stadt, og de var ikke fine for den dagen vi skulle gå og fremover (stormvarsel). Jeg måtte ta den tunge avgjørelsen å reise to dager før vi hadde tenkt. Spesielt dumt var det da Hilde hadde bursdag som jeg ikke fikk vært med på, men det ble minst en ekstra kos ved avreise

Astrid ble igjen for bursdag og en tur til akvariet i Ålesund, snille onkler og tanter!! Randi var veldig fornøyd med å få med seg bryllupet til søskenbarnet sitt i Ålesund lørdag. Hun tar fly fra Hovden på søndag. Jeg har dratt sørover og ligger i Florø i kjempe(vått) vær og venter på  Astrid som kommer med kjempesnille besteforeldre hit med bil i morra.

Etter besøk på Svartisen hadde vi tenkt å seile ut til Træna, men da værmelderen meldte 15 sekundmeter og dårlig vær de neste dagene satte vi kursen sørover isteden. Det ble nydelig seiling nedover Helgeland helt til vi nærmet oss Sandnessjøen. Da stilnet vinden og himmelen ble helt svart i horisonten. Torden og lyn med heftige regnskurer. Jeg hater torden utpå, så jeg tenkte å gå inn til Sandnessjøen som var en snau time unna. Innen vi var på høyde med byen lettnet været så vi forsatte sørover. Innover mot Brønnøysund tyknet det til igjen så radar og plotter var det som dugde for å finne frem. Havna i Brønnøysund var smekkfull så vi gikk videre ned til Torget båtforrening som har en fin liten havn nær Torghatten, der var vi alene!!. Vi hadde tenkt å vise Astrid hullet i fjellet som hun hadde vært oppe i for syv år siden da hun bare var noen måneder gammel. Vi våknet til sol og blikkstille neste dag. Syklene ble "montert" og sekk pakket. Vi syklet et par kilometer før vi parkerte og gikk opp mot hullet i Torghatten. Oi, her var det folksomt!! Et krusskip lå på andre siden av øya med en hel del eldre tyskere på tur. Det var kø opp stien, men heldigvis var de fleste på vei ned når vi var der oppe. Randi og jeg så på hverandre da vi møtte et par som etter ansiktsfargen kansje ikke burde gå turen. Vi lurte på om det ble "noe å gjøre" på oss før vi var nede igjen, men vi hørte verken sirener eller helikopter :-) Astrid gikk og klatret som en fjellgeit både på og utenom stien og synes det var litt skummelt med en gang vi kom opp i det store hullet. Utsikten her oppe er det ikke noe å si på, hverken den ene eller andre veien. Det ble en liten "godtepause" på vei ned med sjokolade og vann i fra breen på Svartisen.