Etter en fin overfart i fra La Gomera på en snau uke har vi nå ligget noen dager i Mindelo på Cap Verde øyene utenfor Afrika. Veldig artig å få med seg kulturen og den spesielle naturen som Cap Verde har. Skulle
gjerne blitt lenger, og sett mere av de andre øyene også. I går var vi på en biltur opp til 770moh. på et fjell som heter Mount Verde, der utsikten er spektakulær i flere retninger. Artig og veldig annerledes. Ellers har
dagene her gått med til å forberede det store spranget over Atlanterhavet. Sommerfuglene i magen har begynt å komme. Ser ut som om det skal være fint å seile herfra i morgen, fredag.
ARC regattaen hadde start her i
går, og det var artig å få med seg forberedelsene og stemningen før starten gikk. Havnen her er veldig utsatt for swell i fra vest, og det har det vært i den tiden vi har vært her, så det har gått
luft ut av mange fendere når båtene til tider har "danset" helt vilt rundt i fortøyningene sine. Ikke alle var helt fornøyd da de dro, både brygge anlegg og båter hadde en strevsom periode som
egentlig skulle være en pust i bakken før resten av turen over Atlanteren.
Nå har vi fått toppet vann, diesel og matforråd for de neste ukene. Turer over Atlanteren er på ca 2015 nautiske mil, og vi
håper å gjøre den på mellom 14-20 døgn. Da håper vi på å lande på Barbados først for så og gå sør til Tobago for å ta imot Oddbjørn og Malena, og feire jul
der. Alle ombord har det bra og er lett spente før overfarten, som seg hør og bør.
Litt om turen hit: Værmeldingene sa akterig vind 10-20 knop stort sett hele veien. Utenfor havna i akselrasjonssonen mellom øyene fikk
vi en ufrivillig jibb så vognen til storseil sjøtet fikk seg en knekk. Den fikk vi fikset kvikt, og var glade for at ikke det gikk verre. I værste fall kunne masten gått over borde. Den første natten hadde vi vind
i fra alle tenklige hold, lå flere timer på bla. kyss?? Men etterhvert stabiliserte den seg på NØ og vi fikk fin slør og lens resten av turen. På natten røyk reima til autopiloten (den hadde jeg akkurat hatt ute
og så ingen feil på den) Det er noe dritt for da må vi sitte å håndstyre når vi kjører motor. Nå ble det seiling resten av turen, så da styrte vindroret fint. Ny reim fikk vi tak i her i Mindelo. Andre
natten ble det litt justering av seil, og i det momanget røk festeblokken til "kikken" (den som holder storbommen nede under medvind seilas) dette ble raskt fikset med en taustomp. Lengere utpå natten skulle jeg ta ut et rev i seilet da vinden
hadde spaknet noe. Vel fremme ved masten løsnet jeg revet og Randi slapp bommen noe ut for å slippe av trykket fra vinden. Det vi ikke så var at en av tauene som holder den løse duken oppe var ikke tatt av, slik at når vi slapp
ut revet, revnet storseilet i fra første rev og ned til bommen. Jeg sto helt målløs og så bort på hullet i seilet og skjønte først ingen ting før blikket falt ned på sløyfeknuten rundt bommen.
Ok her blir det seilreperasjon igjen.
Men alt i alt trøstet vi oss med at alt kunne fikses, og vi selv var i fin form og seilasen var flott
med fullmåne og stjernehimmel som en bare får på havet.
Jeg må nok engang få takke så mye for alle de fine hilsnene som vi får fra dere som følger oss, veldig hyggelig. Det setter vi veldig stor pris
på.
Finn