Blogginnlegg tur/retur Karibia

Tobago

Etter ca et døgn seilas fra Barbados (120nm) kom vi frem til den fantastiske frodige øya Tobago! Dette er det sørligste målet vårt på denne turen. Vi ankra opp i bukten utenfor Charlotteville, et lite tettsted men små, lave hus, noen små "butikker", noen spisesteder/bar, men ingen hoteller. I bukten finnes det to korallrev man kan snorkle på. Bliss lå så nærme det ene revet, at vi kunne svømme fra Bliss og ut dit for å kikke på korellrev og fargerike fisker - fantastisk! Men først måtte vi selvsagt klarere inn(!) Det er ofte en omstendelig prosess. Mange land har ikke eget system for innklarering for små familier i en lystbåt, så vi står og fyller ut de samme formalitetene som store cruiseskip eller frakteskip gjør. Og det kan også koste en del. Men vi har enda ikke hatt problemer med å klarere inn hamsteren vår Melis :-) Vertinnen på den største restauranten i Charlotteville, Sharons and Phebe, er veldig vennlige og serviceinnstillt. Hun hadde egentlig stengt denne dagen vi ankom, men hun åpnet- riktig nok med en begrenset meny- dørene for hele "konvoien" med danske og norske seilere som var ganske varme, tørste og slitne etter innklareringen. Vi så ganske tidlig at det var begrenset hva man kunne få tak i av ferskvarer i Charlotteville, så sammen med Bliss, Kaya, Dan Kiwi og Fru Valle bestilte vi bord til julebuffeen her, totalt 17 personer.

Men først kom den dagen som for oss var enda større: nemlig 23.12 da Oddbjørn og Malena kom!! De landet på flyplassen på andre siden av øya og fikk en drosje til Charlotteville, der sto vi på jolle-brygga og ventet. Det var nesten synd å kjøre i mørket tvers over hele denne fine øya, men luktene og de rare lydene (jungellyder!) av papegøyer mm fikk de med seg. Det var SÅ godt å se dem igjen, og turen deres hadde gått helt fint. Men etter over 30 timer på reisefot, og en tidsforskjell på 5 timer, ble det ikke veldig seint før det lå to nye mannskap i forpiggen og sov godt i den svake gyngingen i Man of war bay på Tobago.

Og julaften var det ny innklarering, for å skrive det nye mannskapet inn i skipspapirene. Men de rakk et morgenbad først. Vi hadde grøt med mandel i, og premien ble marsipangris fra Nidar! Populært! Siden vi skulle spise julemiddagen på restaurang, ble vi enige om å ta pakkeåpningen kl 14 (da var jo kl 19 i Norge, så det syntes vi at vi kunne forsvare) Men vi rakk et bad i sjøen først. Oddbjørn åpna en hel bag full av ting og tang fra Norge. Der var mange julehilsener fra famile og venner, noe nødvendig utstyr som rep sett til doen og reimer til autopiloten til Bliss, melkesjokolade, julemarsipan, julehefter, hjemmelaget prim fra Malena, og til og med 2,3 kg pinnekjøtt! Vi var veldig glade for alt sammen! Så rakk vi akkurat et bad til, denne gangen med sjampoo og en skvett ferskvann å dusje seg i etterpå. før vi strigla og pynta til jul, satte oss i jolla - da kom et skikkelig regnskyll! Så vi var kliss våte da vi ankom festen. Enda en dansk båt ankom bukten på julaften, med fem unge dansker og ei norsk jente i -"Havanna". Så vi rigga til et langbord til 23 personer, og Fredrik og Emma lagde et juletre av en palme. Vi fikk deilig mat, og når alle var mette satte vertinna seg ved bordet vårt og var med på resten av festen. Ingolf i Dan Kiwi hadde kopiert opp julesanger og ledet allsangen. En annerledes, men svært trivelig julekveld ble det på oss alle sammen.

 

Vi kosa oss på Tobago og kjøpte fisk av fiskerne og frukt og grønt av lokale bønder som solgte fra lasteplanet på Pickupen. En dag leide vi en minibuss og dro en hel gjeng på kjøretur på øya. Vi gikk til fots inn i regnskogen frem til en foss, der vi kunne bade i det friske ferskvannet. Vi kjørte til den største byen på Tobago, Scarborugh, men lot oss ikke imponere over den. Vi slo i hel tiden der med å spise fast food og is, før vi returnerte gjennom regnskog, forbi flotte utsiktspunkt og gjennom små landsbyer.

Den siste dagen før vi skulle forlate Tobago fikk Malena øye på en hai når hun og Astrid badet sammen. De trakk seg fort opp i båten og så på den på trygg avstand, den såg ikke stor ut, 1-1,5 meter? Og vi ble enige om at den nok ikke var farlig. Så Oddbjørn hoppa uti, og dermed svømte haien rett mot han! Han kikka ned på den, og svømte fort bort til badestigen igjen - for, måtte han innrømme, det var skummelt! Men han tok med seg kameraet og prøvde å filme. Vi fire andre sto hai-vakt på dekket og pekte og ropte til Oddbjørn om hvor haien var. Det rare er at etter en liten stund syntes den ikke at vi var særlig spennende lenger, så den kom ikke så nærme mer. Men vi var alle fem uti sammen med den og kikka på den med dykkermaske, selv om den nå oppholdt seg et stykke unna.

Vi må vel innrømme at dette satte en demper på badingen. Men vi har skjønt at vi må venne oss til dette, for det er masse hai i Karibia. Men de er ikke farlige for mennesker med mindre vi provoserer dem, og det ser ikke ut til at noen her ombord er så veldig ertelystne når det gjelder haier :-)

Randi

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

10.01 | 08:43
Foto langtur 2013/14 har mottatt 1
02.12 | 19:36
Her er vi 2013 har mottatt 1
14.10 | 23:38
Astrid sin side 2016 har mottatt 4
21.07 | 11:53
Astrid sin side 2013 har mottatt 1
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE