Blogginnlegg tur/retur Karibia

Venner hjemmefra på besøk

 

 

Endelig kom dagen da våre venner (Anne Gyrid, Steinar og Asbjørn Nykås fra Notodden, Lars, Therese, Ida og Jesper fra Lysekil, Tor og Marit Friis fra Hjuksebø) var fremme hos oss i Le Marin på Martinique. Tidligere på dagen hadde vi funnet ”Noa”, katamaranen som de hadde leid. Den lå klar til innflytting, så vi listet oss om bord og puttet champis i kjøleren og litt snacks som lå klart til de kom. Gjensynet etter så lang tid hjemmefra var gripende, vi hadde gledet oss på hele turen til denne dagen skulle komme. Og de hadde med både klemmer, hilsener, bøker og gaver –til og med brunost J hjemmenfra!  Det ble nesten for mye av det gode!!!

 

Tidlig neste morgen ble en liten delegasjon sendt til Carrefour for bunkring av mat til 12 personer i 14 dager. Mens andre sjekket ut av Frankrike, og noen gikk en tur med barna for å kjøpe is. Vi ville gjerne at de skulle få med seg noen av det fineste området når de først hadde sjansen, og ble enige om å seile sør til Tobago Cays og Grenadinene.

 

Vi åpnet med en kort seilas på 20 min ut til St Ann, rett utenfor Le Marin. Der badet og koste vi oss utover kvelden, jammen rakk vi ikke en ”sundowner ”også. Neste dag ble kursen satt for St Lucia. Vi valgte å stoppe der over natten, for å unngå nattseilas.  Det ble tid til bad og hyggelig lag der også. Tidlig neste morgen satte vi kurs for Bequia, en liten fin øy rett sør for St Vincent. Denne øya er en av våre favoritter. Her kan vi ankre tett opp til stranden og bare nyte strand, sol og badeliv. Og kveldskos med mye latter og kortspill, ja, endatil korthusbygging, inne i salongen på ”Noa” der barna ofte slo seg ned. (Det kan bare være ombord i en katamaran det kan gå an å bygge et fire etasjer høyt korthus, mens en ligger på svai i Karibia! Men det klarte Ida!).

 

Et par dager senere satte vi kursen mot Mayreau og Saline bay. En vakker bukt hvor vi ankret opp. Det ble en gåtur over til ”Salt whissel bay” som er en av de flotteste stedene i hele Caribia, med palmene hengende utover en perfekt strand, som på et postkort. På turen tilbake til Saline Bay stoppet vi på ”Dennis Kro” og spiste en fortreffelig middag sammen, det ble hummer eller languster, som er den vanlige hummeren her, den har ikke klør, men smakte godt for det! Vi fikk også smake konkylie og diverse andre delikatesser fra menyen. Vi koste oss utover kvelden og det blei bekmørkt innen vi kom oss om bord igjen. De færreste hadde tenkt på at det skulle bli så sent og mørkt, men vi fant båtene ganske greit likevel. Stemningen var topp og det ble spilt gitar og sunget til langt på natt, fløyte, munnspill og” ipad –orgel” kom frem utover kvelden så det ble etter hvert et helt orkester. 

Morgen bad er obligatorisk, så med det unnagjort ble kursen satt ut mot Tobago Cays som var noe av hovedmålet. Vi for vår del, har hatt  de fineste seilturene siden vi kom over Atlanteren på disse etappene, rom slør hele veien med lite sjø. Da vi så vidt hadde ankret opp på Tobago Cays, kom jolla fra ”Noa” med utålmodige snorklere om bord, på vei ut til det store hesteskorevet. (Vi hadde ikke rukket kaffe engang! Så vi måtte bare gire opp til det tempoet man nødvendigvis må ha for å få med seg ALT på 14 dager!) Vi tok jollene ut til revet og snorklet rund på koraller sammen med både skilpadder og fisk. Det føles som om en svømmer i et akvarium der ute! Inne på stranden igjen fikk vi besøk av en stor iguan, som gjerne ville sole seg litt på håndduken til Astrid, med sin lange hale var den sikkert en meter lang.

 

Da vi kom ut andre dagen for å snorkle, tok jeg en tur ut mot passet, der en kan kjøre med jollen og ankre på utsiden av revet. Jeg har jo hørt om at det kan være hai der ute, men at de ikke skulle være farlige og ikke så store. Mens jeg var et godt stykke fra der vi la jollen, så jeg en skygge i øyekroken. Jøss hva var det?? i det jeg snur meg ser jeg en stor hai 15-20 meter unna meg på høyre side. Egentlig så hadde jeg jo lyst til å se hai, men ikke SÅ stor (he, he) den var større en meg! Den svømte heldigvis bort fra meg, og virket uinteressert, men jeg fikk opp farten tilbake til de andre. Jeg fortalte hva jeg hadde sett, og tenkte noen kanskje ble redde, men jeg ble bare sett på som heldiggris som hadde sett hai !?!? Nå ja ,det var en ”Nurse Shark” jeg hadde sett, og den skal vist ikke være så farlig for mennesker sier de som har greie på det. Men jeg følte ikke at jeg ville se den en gang til på nært hold.

Asbjørn, Ida, Jesper og Astrid storkoste seg og svømte om kapp med skilpadder og fisk med masse forsjellige farger, mer under en over vann var de.

Det ble også tid til en gåtur på øyene rundt Tobago Cays. Opp i høyden er det fantastisk utsikt utover revet der båtene ligger for anker. Etter noen flotte dager ute på revet ble kursen satt opp igjen til Bequia der vi hadde lyst til å være lengst mulig før våre venner måtte sette kursen hjemover igjen.

 

På Bequia ble det bad, sol og sommer, Therese, Lars Ida og Jesper benyttet sjansen og tok en gåtur over til ”Friendship Bay” på andre siden av øya. Andre dro på shopping i det lille koselige sentrum som Bequia har å by på. Damene shoppet mens Tor og jeg fikk sjekket et par barer i mellomtiden J En liten gjeng tok turen til Devils Table, som er et rev ytterst i bukten vi ankret i. Vi fortøyde jolla i sjømerket som i dag advarer sjøfarende om at dette er farlig farvann. Der fikk vi en flott snorkleopplevelse, men med kraftig strøm. Vi var glade for at det bare var den største av barna som var med. Det var fort å feilberegne strømmen når man var opptatt av å kikke på de fargerike fiskene, og dermed kunne man få en hard svømmetur tilbake til jolla. Men vi koste oss veldig der ute på det som nok har vært et fryktet rev for båter i mange år. Det er ganske fascinerende at man kan krype opp i jolla, etter en lang tur i vannet og ikke trenge å tørke seg eller skifte tøy. Man tørker i sol og vind, uten å fryse J

 

Onsdag 26.02 fylte Asbjørn 11 år! Det ble feiret som seg hør og bør med kake og gele med vaniljesaus. Vi hadde strandtur og snorkling på revet, og en liten tur til sentrum for å bruke opp Eastern Caribbean Dollars  Og etter en lang prat med en lokal smykkemaker fikk Asbjørn kjøpt et spesiallaget kjede av kokosnøtt med en tann fra pilothval som hadde en utskjæring av en skilpadde! Det var virkelig flott!

 

Så måtte vi begynne å gå nordover igjen.

Underveis da vi skulle til å forlate siste del av St Vinncent så jeg en vassføyke og en ”Blue Marlin” rett på styrbord side av båten vår. Dette ble rapportert til Noa`s mannskap og fiskesnøret ble hengt ut. Asbjørn satt med et godt grep rundt stanga da en stor fisk hugg til. Litt hjelp fra de voksne så kunne de etter en del jobbing hale på dekk en flott Dorado (Mahi Mahi) på 6-7 kilo!! Etter å ha fått en slurk av vår sterkeste rom i gjellene, roet den seg slik at den kunne fileteres.

 

På vei opp til Le Marin stoppet vi nok en gang i Rodney Bay på St Lucia for å slippe nattseiling. Gult flagg ble heist og kveldsbad unnagjort. ( Det gule flagget i høyre saling skal fortelle myndighetene i landet at ”mitt skip er friskt og klar for innklarering” men at vi ikke rakk kontortid J) Etter en nydelig middag av Doradoen og synet av sola som gikk i havet, var det på tide å krype til køys. I grålysningen ble anker tatt og kurs satt for Martinique.

 

Etter fire timer ble ankeret nok en gang lagt ut i st Ann`s lune bukt, mye båter her men masse plass. Det ble en tur på land med en deilig lunsj på restaurant. Og en liten shoppingrunde for å få med noen suvenirer hjem.

 

Dagen måtte til slutt komme da ferien var over for Noa med besetning. Pakking, rydding og klargjøring av båten som skulle leveres, (Noen hadde feilberegnet litt når det gjaldt mat, for kassevis med mat ble firet ned på dekket til Tir Na Noir) Det ble et tungt farvel med gjengen som vi er så glade i. Det var godt å ha mørke briller da de vinket oss farvei i taxien etter fantastiske to uker sammen her borte Tusen Takk til dere.

 

Vi tror nok at vi er verdens heldigste seilere! Tenk å ha en vennegjeng som er i stand til å planlegge, og utføre en slik tur! Vi har i likhet med mange andre seilere hatt gleden av å ha besøk av familien vår, både på Kanariøyene og lenger sør her i Karibia, og er veldig glade for det!  Tenk, at i tillegg til det, fikk vi 9 venner over, for å seile sammen med en stor katamaran. Det har vi ikke hørt om noen andre som har opplevd!

 

Tnn Gjengen

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

10.01 | 08:43
Foto langtur 2013/14 har mottatt 1
02.12 | 19:36
Her er vi 2013 har mottatt 1
14.10 | 23:38
Astrid sin side 2016 har mottatt 4
21.07 | 11:53
Astrid sin side 2013 har mottatt 1
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE