Blogginnlegg tur/retur Karibia

Martinique

Da våre venner hadde reist hjem igjen gikk vi noen få sjømil nordover på Martinique til byen Saint-Pierre. Der fant vi en fin ankringspplass rett utenfor "dinghy dock-en" som førte oss rett inn i sentrum av byen. Og disse dagene var det karneval på hele øya, fire dager til ende, så det ville vi inn og se på. Men før vi kom oss i jolla, kom det en fransk båt og la seg kloss opp i oss. Han beklagde seg, og sa at han ville se litt hvordan det gikk. Så vi ventet litt vi også, for vi skjønte jo at dersom vi kom nærmere hverandre, ville han ikke klare å holde båtene våre fra hverandre samtidig som han skulle manøvrere seg vekk. Men ikke lenge etter var han på vei ut i jolla si!! Da måtte jeg si ifra at vi også hadde tenkt oss på land, men ikke kunne det så lenge vi lå så nærme hverandre. Han forsto heldigvis dette, og flyttet båten sin før han reiste på land.

 

Vi gikk en tur i gatene i byen med sin spesielle historie. Frem til 1902 ble den regnet som Martiniques viktigste by. Helt til vulkanen Montagne Pelee hadde et voldsomt utbrudd 8.mai, som tok livet av ca 30 000 innbyggere. Og av de 40 fartøyene som lå ankret i bukta der Tir Na Noir nå lå, var det bare to som unnslapp. Vi var innom museet i byen, men der var det bare noen få notiser på engelsk resten sto på (for oss) uforståelig Fransk. I dag regnes vulkanen Montagne Pelee for en sovende vulkan.

Men vi fikk med oss noe av historien gjennom de korte notisene, bildene og gjenstandene som var utstilt. Noen få menn fra byen Fort de France reiste til Saint Pierre fire dager etter utbruddet. Det var bare to som overlevende utbruddet, den ene var fangen i fengselet. Fengselet hadde så tykke murer at det fortsatt sto, og hadde så små luftehull for fangen at den giftige gassen ikke hadde tatt livet av ham. Men han var stygt forbrent. Fangen sluttet seg til et omreisende sirkus som en kuriositet, der han viste frem brannskadene sine.

 

Vi satte oss på en "Free Wi-Fi" restaurant for å fordøye inntrykkene. Og som seilere flest, ender man gjerne alle sine utflukter en plass man har utsikt til sin egen båt. Og det var bra - for jammen ble det dramatikk da en annen fransk båt skulle reise. Han kjørte bakover i full fart før ankeret var kommet helt opp, slik at det fikk tak i ankerkjettingen til nabobåten vår. De var heldigvis ombord og fikk ropt at han måtte stoppe, så de fikk hekta han av igjen, og fikk ankret på nytt. Men mannskapet som hadde forårsaket dette var nok blitt ganske stresset. For i steden for å ta ankerkjettingen sin helt inn, slapp de den helt ut igjen -og kjørte bakover. Slik fikk de reprise på tappen sin, bare med vår båt "på kroken". Finn sprang til jolla og raste utover mot båten. De skjønte hva som skjedde denne gangen, for de fikk hekta av ankerkjettingen vår selv, men da hadde de "taua" oss ut på dypet. Likevel slapp de bare ankeret vårt og kjørte sin vei! Men Finn tok igjen Tir Na Noir med jolla, og fikk ankra om. Og naboene våre som selv hadde fått ankeret revet opp, så jo det som skjedde, så de var vel forberedt på en redningsaksjon om ikke Finn hadde dukket opp.

 

Etter omankringen gikk vi i gatene og kikka på karnevalskostymer i alle farger og fasionger. Så kom opptoget: mange flotte, fargerike mennesker som danset og spilte.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

10.01 | 08:43
Foto langtur 2013/14 har mottatt 1
02.12 | 19:36
Her er vi 2013 har mottatt 1
14.10 | 23:38
Astrid sin side 2016 har mottatt 4
21.07 | 11:53
Astrid sin side 2013 har mottatt 1
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE